La oss hjelpe med din søknad

Ring oss på

404 56 333

eller

bli oppringt av en kundebehandler!
En kundebehandler kontakter deg vanligvis innen 10 minutter.

Refinansiering med pant i bolig

Har du dyr gjeld som for eksempel forbruksgjeld eller kredittkortgjeld, kan det være mye penger å spare på å refinansiere alt i ett, større lån. Dette vil redusere gebyrkostnadene forbundet med gjelden betraktelig, og har du mulighet for å refinansiere med pant i egen bolig, vil du i tillegg få en betydelig lavere rente.

Før vi forklarer de ulike mulighetene og hvordan du refinansierer med pant i bolig, forklarer vi litt nærmere begrepene refinansiering og pant i bolig.

Hva betyr pant i bolig?

Pant i bolig betyr at banken tar sikkerhet i din bolig. Det kan være deler eller tilsvarende summen av lånebeløpet du søker om. Dersom du ikke betaler lånet ditt og misligholder det, kan det etterhvert bli aktuelt for banken å legge boligen ut for tvangsauksjon. Dette innebærer en lavere risiko for banken og det er grunnen til at ordinære boliglån har svært lav rente sammenlignet med lån uten sikkerhet.

Renten styres hovedsakelig av tre faktorer:

1) Markedet

2) Din betalingsevne

3) Din mulighet til å stille sikkerhet.

Din betalingsevne estimeres ut fra en individuell kredittvurdering. Viktige faktorer er betalingshistorikk, gjeld, inntekt og om du har noen eventuelle betalingsanmerkninger. I tillegg kan et eksisterende kundeforhold ha noe å si dersom det er en tradisjonell bank.

Lån uten sikkerhet har høyere rente. Dette skyldes at bankens eneste sikkerhet er da kundens betalingsevne. Dersom en kunde ikke betaler innen forfall, er dette noe både kunden og banken kan tape på. For å da ta igjen for eventuelle tap, er derfor renten høyere.

Kan du derfor stille bolig eller annen eiendom som sikkerhet vil du få en langt gunstigere rente sammenlignet med lån uten sikkerhet.

Hva er refinansiering

Å refinansiere betyr at du tar opp et nytt lån for å dekke gammel gjeld i bytte mot bedre vilkår som en lavere rente og mindre gebyrer. Et refinansieringslån passer for deg som har mange kredittkort og smålån som du ønsker å få nedbetalt raskere og billigere. Her er det mulig å spare penger, da alle lån og kort kommer med ulike gebyrer og renter. Ved å samle alt under ett vil du spare mye, i tillegg til å få en bedre økonomisk oversikt.

Det finnes mange typer refinansiering, her er de viktigste:

  • Forbrukslån/Lån uten sikkerhet. Dette er lån for deg som ikke har mulighet til å stille med sikkerhet som f.eks bolig eller annen sikkerhet.
  • Forbrukslån/lån med sikkerhet: Her kan banken spørre om å ta sikkerhet/pant i bolig, hytte, bil eller annen eiendom. Refinansiering med pant i bolig kommer vi tilbake til lengre ned i artikkelen
  • Refinansiering gjennom å bake gammel gjeld inn i eksisterende boliglån.
  • Lån gjennom en annen bank enn der du har boliglån, hvor det settes pant i boligen.

Refinansiering av kredittkortgjeld med pant i bolig

Refinansiering av kredittkortgjeld er svært lønnsomt fordi renten på slik gjeld er svært høy, ofte opp mot 30%. Boligrenten ligger i skrivende stund rundt 2-3 %. Da sier det seg selv at det er mye penger å spare om du kan refinansiere og erstatte den dyre gjelden med et nytt lån med langt lavere rente.

Refinansiering av forbruksgjeld med pant i bolig

Selv om forbruksgjeld som regel har noe lavere rente enn kredittkortgjeld er renten på disse lånene mye høyere enn renten på boliglån.

Øke eksisterende lån, eller ta opp nytt

Når du skal refinansiere med sikkerhet i boligen eller eiendommen din, kan dette stort sett gjøres på to måter; Du kan øke eksisterende boliglån eller du kan ta opp et helt nytt lån.

Du vil i de aller fleste tilfeller få lavere rente om du øker det eksisterende lånet du har, men dette krever at du har betalt såpass ned på lånet, at det er rom for økningen, uten å endre panteobligasjonen på lånet.

Om du ikke har betalt ned nok på lånet ditt må det utstedes en ny og høyere panteobligasjon. Da må det gjøres en tinglysning og det vil påløpe et tingslysnigsgebyr. I tillegg krever dette selvsagt at belåningsgraden på boligen ikke er for høy, slik at du plutselig får en økning i lånerenten.

Alternativet til å øke eksisterende lån, er å ta opp et helt nytt boliglån. Det nye lånet vil da komme på toppen av ditt eksisterende boliglån. Det må da utstedes et nytt pantedokument for det nye lånet, med andreprioritetspant i boligen. Dette lånet må også tinglyses.

Hvordan refinansierer jeg?

Refinansiering i praksis er ikke så vanskelig. Det enkleste er å ta kontakt med Finanstipset så vil vi hjelpe deg med hele prosessen. Vi vil hjelpe deg å slette den dyre gjelden du allerede har. Så vil vi ta kontakt med banker som kan hjelpe deg med å ta opp nytt lån.

Dette bør du gjøre etter refinansieringen

Etter at du har refinansiert dine forbrukslån eller din kredittkortgjeld ved å øke boliglånet, eller har tatt opp et nytt lån med pant i boligen, er det viktig at du fokuserer på nedbetaling av lånet.

Når du har fått erstattet dine dyre lån med et billigere lån, bør du bruke de pengene du før brukte på nedbetaling av forbruksgjeld til å betale ned på boliglånet.

Refinansiering er ikke alltid lønnsomt

Refinansiering er ikke alltid lønnsomt, du bør spesielt tenke over følgende:

Din evne / vilje til å betale ned ekstra på boliglånet. Betaler du ikke ekstra på boliglånet etter refinansieringen, ender du opp med å betale ned på forbruksgjelden over en mye lengre periode enn du ellers ville ha gjort, da boliglånet normalt har en mye lengre løpetid enn et typisk forbrukslån. Selv om renten er mye lavere vil du betale renter over mye lengre tid. Slik kan du i praksis ende opp med en høyere totalkostnad på gjelden, hvis du ikke sørger for å øke størrelsen på det månedlige avdraget.

Forbruksgjeldens størrelse. Har du «bare» 20-30.000kr i usikret gjeld, kan det hende at kostnadene forbundet med refinansieringen spiser opp gevinsten. I slike tilfeller er du er kanskje bedre tjent med å redusere forbruket en periode, og fokusere på å få betalt ned forbruksgjelden så raskt som mulig.

Boligens belåningsgrad. Betyr refinansieringen at du må øke boliglånet så mye at du ikke lengre får bankens beste rente, så kan det fort bli mye dyrere å refinansiere enn å holde bolig- og forbrukslån hver for seg. Men på grunn av den store verdistigningen de fleste har hatt på boligene sine de siste årene vil dette normalt ikke være noe problem.

Et refinansieringslån passer for deg som har mange kredittkort og smålån som du ønsker å få nedbetalt raskere og billigere. Her er det mulig å spare penger, da alle lån og kort kommer med ulike gebyrer og renter. Ved å samle alt under ett vil du spare mye, i tillegg til å få en bedre økonomisk oversikt.

Hva er gjeldsregisteret? Og hvordan blir du påvirket?

Bakgrunnen for innføring av gjeldsregisteret er at nordmenn har mye forbruksgjeld. Norske husstander har de siste årene hatt høyere gjeldsvekst enn inntektsvekst, og selv om andelen forbruksgjeld er relativt liten, gjør de høye rentenivåene at denne gjelden anses som spesielt belastende for norske husholdninger. Faktisk har nordmenn samlet over 110 milliarder kroner i forbrukslån og ca halvparten er kredittkortgjeld. Tallet kommuniseres årlig av finanstilsynet, og i deres rapport for 2017 kunne vi også lese at det har vært en økning i mislighold av forbruksgjeld. I regjeringens høringsnotat om gjeldsregisteret, står det at “Formålet med loven er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer”. Gjeldsregisteret vil først og fremst ha betydning for deg som har usikrede lån som for eksempel forbruksgjeld eller kredittkortgjeld. Det er fordi denne gjelden ofte har en spesielt negativ påvirkning på privatøkonomien. Når bankene i dag gjør en vurdering av hvor mye du som privatperson kan låne, uten å ta pant i for eksempel bil eller bolig, finnes det ingen muligheter for bankene å få det fulle bildet av hverken innvilget eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at en låntaker har muligheten til å ta opp et større totalt lånebeløp enn han eller hun har mulighet til å betjene. Dermed er det en risiko for at privatpersoner tar opp mer gjeld enn de kan håndtere, noe som øker sjansen for økonomiske problemer og mislighold. Det nye registeret vil synliggjøre både saldo og innvilget kreditt for bankene. Dataene hentes direkte fra finansinstitusjonene der det er registrert at du har gjeld. Med andre ord vil bankene få mer informasjon om din økonomiske situasjon og din eksisterende gjeld når du søker ytterligere kreditt. Slik blir det vanskeligere å ta opp nye lån dersom du har mye lån fra før og kredittvurderingene blir grundigere. Formålet med gjeldsregisteret er å forebygge at nordmenn tar opp for mye gjeld og havner i gjeldsfella. Når bankene får mer informasjon vil det ikke lengre være mulig å ta opp for mye kreditt hos flere låntakere. Dermed minsker risikoen for at forbrukere får innvilget lån de ikke er i stand til å betjene. Hvilke betyr gjeldsregisteret for deg som låntaker? Tidligere risikerte man å få innvilget et større lån enn det som var forsvarlig, fordi bankene ikke hadde mulighet til å se om du for eksempel hadde et eller flere forbrukslån. En mer grundig kredittvurdering, og et utvidet informasjonsgrunnlag betyr alt i alt en bedre sikkerhet for deg som låntaker. Ved å begrense muligheten til å ta opp mer lån enn du kan betale, vil sannsynligheten for at du havner i en vanskelig økonomisk situasjon også minske. Du vil også kunne se all din usikrede gjeld samlet på ett sted, noe som vil kunne gi deg bedre oversikt over din samlede gjeld. Privatpersoner kan logge inn gratis og sjekke eventuell egen gjeld ved hjelp av BankID. Om du som privatperson har spørsmål om konkrete opplysninger, er det imidlertid lurt å ta direkte kontakt med den banken eller kredittinstitusjonen som du har inngått avtale med. Husk at sikrede lån, som boliglån og billån ikke er føres opp i Gjeldsregisteret. Merk at gjeldsregisteret også vil synliggjøre ubenyttet kreditt. Det betyr at kredittkort du aldri har tatt i bruk, for eksempel vil kunne medføre at du får mindre i boliglån. I verste fall kan slike avtaler gjøre det vanskelig å få boliglån og oppnå boligdrømmen. Derfor vil vi anbefale at du går igjennom hvilke kredittkort du har og sier opp ubenyttede kredittkort og avtaler. Dersom du har mye gjeld fra før, skal det nye gjeldsregisteret bidra til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere gjeld. Datatilsynet har lenge vært skeptiske til etableringen av gjeldsregistre, da de mener slike registre vil være et altfor stort inngrep i personvernet. Men fordi man anser den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, har man konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig. Fakta om gjeldsregisteret I November 2018 trådte gjeldsinformasjonsloven i kraft. I denne loven åpnes det for at private aktører kan få konsesjon til å drive gjeldsregister. Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft i 2017 (regjeringen.no/horingsnotat). Denne loven går ut på at private gjeldsinformasjonsforetak kan opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Regjeringen har bestemt at slike foretak kan være drevet privat. I Norge er det Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drivegjeldsregister. I tillegg til bankene og finansfortakene, vil kredittopplysningsselskapene, Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå ha tilgang til gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret blir lansert i løpet av 1. kvartal 2019. Alle opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert. Alle privatpersoner med usikret gjeld som for eksempel forbrukslån eller kredittgjeld blir registret og søkbare i det nye gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret vil gi bankene tilgang på både total gjeld og total innvilget kreditt Du kan lese mer om gjeldsregisteret her: gjeldsregisteret.com Det koster ikke noe å bruke gjeldsregisteret. Tjenesten er gratis for privatpersoner og norske myndigheter. Barne- og likestillingsdepartementet har bestemt at Gjeldsregisteret skal finansieres ved at øvrige aktører betaler for sin tilgang til opplysningene i registeret.

Refinansiering med pant i bolig

Før vi forklarer de ulike mulighetene og hvordan du refinansierer med pant i bolig, forklarer vi litt nærmere begrepene refinansiering og pant i bolig. Hva betyr pant i bolig? Pant i bolig betyr at banken tar sikkerhet i din bolig. Det kan være deler eller tilsvarende summen av lånebeløpet du søker om. Dersom du ikke betaler lånet ditt og misligholder det, kan det etterhvert bli aktuelt for banken å legge boligen ut for tvangsauksjon. Dette innebærer en lavere risiko for banken og det er grunnen til at ordinære boliglån har svært lav rente sammenlignet med lån uten sikkerhet. Renten styres hovedsakelig av tre faktorer: 1) Markedet 2) Din betalingsevne 3) Din mulighet til å stille sikkerhet. Din betalingsevne estimeres ut fra en individuell kredittvurdering. Viktige faktorer er betalingshistorikk, gjeld, inntekt og om du har noen eventuelle betalingsanmerkninger. I tillegg kan et eksisterende kundeforhold ha noe å si dersom det er en tradisjonell bank. Lån uten sikkerhet har høyere rente. Dette skyldes at bankens eneste sikkerhet er da kundens betalingsevne. Dersom en kunde ikke betaler innen forfall, er dette noe både kunden og banken kan tape på. For å da ta igjen for eventuelle tap, er derfor renten høyere. Kan du derfor stille bolig eller annen eiendom som sikkerhet vil du få en langt gunstigere rente sammenlignet med lån uten sikkerhet. Hva er refinansiering Å refinansiere betyr at du tar opp et nytt lån for å dekke gammel gjeld i bytte mot bedre vilkår som en lavere rente og mindre gebyrer. Et refinansieringslån passer for deg som har mange kredittkort og smålån som du ønsker å få nedbetalt raskere og billigere. Her er det mulig å spare penger, da alle lån og kort kommer med ulike gebyrer og renter. Ved å samle alt under ett vil du spare mye, i tillegg til å få en bedre økonomisk oversikt. Det finnes mange typer refinansiering, her er de viktigste: Forbrukslån/Lån uten sikkerhet. Dette er lån for deg som ikke har mulighet til å stille med sikkerhet som f.eks bolig eller annen sikkerhet. Forbrukslån/lån med sikkerhet: Her kan banken spørre om å ta sikkerhet/pant i bolig, hytte, bil eller annen eiendom. Refinansiering med pant i bolig kommer vi tilbake til lengre ned i artikkelen Refinansiering gjennom å bake gammel gjeld inn i eksisterende boliglån. Lån gjennom en annen bank enn der du har boliglån, hvor det settes pant i boligen. Refinansiering av kredittkortgjeld med pant i bolig Refinansiering av kredittkortgjeld er svært lønnsomt fordi renten på slik gjeld er svært høy, ofte opp mot 30%. Boligrenten ligger i skrivende stund rundt 2-3 %. Da sier det seg selv at det er mye penger å spare om du kan refinansiere og erstatte den dyre gjelden med et nytt lån med langt lavere rente. Refinansiering av forbruksgjeld med pant i bolig Selv om forbruksgjeld som regel har noe lavere rente enn kredittkortgjeld er renten på disse lånene mye høyere enn renten på boliglån. Øke eksisterende lån, eller ta opp nytt Når du skal refinansiere med sikkerhet i boligen eller eiendommen din, kan dette stort sett gjøres på to måter; Du kan øke eksisterende boliglån eller du kan ta opp et helt nytt lån. Du vil i de aller fleste tilfeller få lavere rente om du øker det eksisterende lånet du har, men dette krever at du har betalt såpass ned på lånet, at det er rom for økningen, uten å endre panteobligasjonen på lånet. Om du ikke har betalt ned nok på lånet ditt må det utstedes en ny og høyere panteobligasjon. Da må det gjøres en tinglysning og det vil påløpe et tingslysnigsgebyr. I tillegg krever dette selvsagt at belåningsgraden på boligen ikke er for høy, slik at du plutselig får en økning i lånerenten. Alternativet til å øke eksisterende lån, er å ta opp et helt nytt boliglån. Det nye lånet vil da komme på toppen av ditt eksisterende boliglån. Det må da utstedes et nytt pantedokument for det nye lånet, med andreprioritetspant i boligen. Dette lånet må også tinglyses. Hvordan refinansierer jeg? Refinansiering i praksis er ikke så vanskelig. Det enkleste er å ta kontakt med Finanstipset så vil vi hjelpe deg med hele prosessen. Vi vil hjelpe deg å slette den dyre gjelden du allerede har. Så vil vi ta kontakt med banker som kan hjelpe deg med å ta opp nytt lån. Dette bør du gjøre etter refinansieringen Etter at du har refinansiert dine forbrukslån eller din kredittkortgjeld ved å øke boliglånet, eller har tatt opp et nytt lån med pant i boligen, er det viktig at du fokuserer på nedbetaling av lånet. Når du har fått erstattet dine dyre lån med et billigere lån, bør du bruke de pengene du før brukte på nedbetaling av forbruksgjeld til å betale ned på boliglånet. Refinansiering er ikke alltid lønnsomt Refinansiering er ikke alltid lønnsomt, du bør spesielt tenke over følgende: Din evne / vilje til å betale ned ekstra på boliglånet. Betaler du ikke ekstra på boliglånet etter refinansieringen, ender du opp med å betale ned på forbruksgjelden over en mye lengre periode enn du ellers ville ha gjort, da boliglånet normalt har en mye lengre løpetid enn et typisk forbrukslån. Selv om renten er mye lavere vil du betale renter over mye lengre tid. Slik kan du i praksis ende opp med en høyere totalkostnad på gjelden, hvis du ikke sørger for å øke størrelsen på det månedlige avdraget. Forbruksgjeldens størrelse. Har du «bare» 20-30.000kr i usikret gjeld, kan det hende at kostnadene forbundet med refinansieringen spiser opp gevinsten. I slike tilfeller er du er kanskje bedre tjent med å redusere forbruket en periode, og fokusere på å få betalt ned forbruksgjelden så raskt som mulig. Boligens belåningsgrad. Betyr refinansieringen at du må øke boliglånet så mye at du ikke lengre får bankens beste rente, så kan det fort bli mye dyrere å refinansiere enn å holde bolig- og forbrukslån hver for seg. Men på grunn av den store verdistigningen de fleste har hatt på boligene sine de siste årene vil dette normalt ikke være noe problem. Et refinansieringslån passer for deg som har mange kredittkort og smålån som du ønsker å få nedbetalt raskere og billigere. Her er det mulig å spare penger, da alle lån og kort kommer med ulike gebyrer og renter. Ved å samle alt under ett vil du spare mye, i tillegg til å få en bedre økonomisk oversikt.

Refinansiering med pant versus refinansiering uten pant - dette er forskjellen

Noen er du sikkert veldig godt kjent med, og rundt andre kan det oppstå spørsmål. Vi skal se litt nærmere på forskjellen mellom refinansiering med og uten pant. Lurer du på noe om refinansiering? Kontakt Finanstipset i dag – vi hjelper deg. Å refinansiere betyr rett å slett å erstatte et eller flere lån med et nytt lån. Du lurer kanskje på hva som er vitsen med å erstatte et gammelt lån med et nytt lån, men refinansiering har som hensikt at det nye lånet skal gi deg lavere rente og bedre betingelser enn det gamle lånet. Har du flere smålån og kreditter vil det også lønne seg å samle disse til ett lån, slik vil du spare gebyrer hver måned. Se hvor mye du kan spare på gebyrer her. Det blir også lettere og mer oversiktlig å ha en långiver å forholde seg til enn flere. Som skrevet kan man refinasere både ett og flere lån. Du kan lese mer om refinansiering her. Om du refinansierer med eller uten pant vil ha betydning for hvilke betingelser du kan få og hvordan refinansieringsprosessen vil foregå: Refinansiering med pant Refinansiering med pant kalles også refinansiering med sikkerhet. Det betyr at du stiller noe du eier som sikkerhet for lånet. I de fleste tilfeller vil dette være bolig, men også eiendom og større objekter som båt eller bil kan stilles som sikkerhet i spesielle tilfeller. Det mest vanlige er likevel å refinansiere med pant i bolig (også hytter og ferieleiligheter). Refinansiering med pant i bolig forutsetter følgende: I henhold til Finanstilsynets retningslinjer kan ikke en bank låne ut mer penger på boligen enn det som tilsvarer 85% av boligens markedsverdi, det vil si at boliglånet pluss lånet til refinansiering ikke må overstige belåningsgrad opp til nøyaktig 85% av boligverdien. Eneste unntak for bestemmelsen er regelen om inntekt som er 5x inntekten.  Fordi banken har en sikkerhet for det nye lånet etter refinansieringen vil renten på slike refinansieringslån med pant være lavere enn refinansiering uten pant / sikkerhet. Om du kan stille med eiendom / bolig som sikkerhet for lånet vil det også være enklere å få refinansiering om du har betalingsanmerkninger eller inkassosaker gående eller har andre økonomiske utfordringer. Refinansiering uten pant Ikke alle har mulighet til å stille eiendom, hus eller fritidsbolig som sikkerhet. Det er fremdeles mulig å refinansiere, men da må du søke om refinansiering uten pant. Siden du ikke kan stille eiendom eller andre objekter som sikkerhet vil et slikt refinansieringslån som regel ha høyere rente sammenlignet med refinansiering med sikkerhet. Du kan likevel spare mye på å refinansiere. Har du flere dyre kredittkortlån eller andre smålån kan det lønnes seg å samle disse i et billigere forbrukslån med lavere rente. Du vil spare penger på å slippe månedlige gebyrer på flere lån og det vil være enklere og mer oversiktlig å ha en långiver å forholde seg til. Slik refinansierer du Det høres kanskje komplisert ut å refinansiere, men det er enklere enn du tror. Og vi kan hjelpe deg med hele prosessen. Uansett om du trenger refinansiering med pant eller refinansiering uten pant kan vi i Finanstipset hjelpe deg. Du tar bare kontakt med oss her så setter vi i gang prosessen for deg. Det er helt gratis og uforpliktende.