La oss hjelpe med din søknad

Ring oss på

404 56 333

eller

bli oppringt av en kundebehandler!
En kundebehandler kontakter deg vanligvis innen 10 minutter.

Hva er gjeldsregisteret? Og hvordan blir du påvirket?

I 2019 trer det nye gjeldsregisteret i kraft. Men hva er egentlig gjeldsregisteret? Og hvilken betydning vil dette registeret få for deg som låntaker? I denne artikkelen skal vi se nærmere på nettopp disse tingene.

Bakgrunnen for innføring av gjeldsregisteret er at nordmenn har mye forbruksgjeld. Norske husstander har de siste årene hatt høyere gjeldsvekst enn inntektsvekst, og selv om andelen forbruksgjeld er relativt liten, gjør de høye rentenivåene at denne gjelden anses som spesielt belastende for norske husholdninger. Faktisk har nordmenn samlet over 110 milliarder kroner i forbrukslån og ca halvparten er kredittkortgjeld. Tallet kommuniseres årlig av finanstilsynet, og i deres rapport for 2017 kunne vi også lese at det har vært en økning i mislighold av forbruksgjeld. I regjeringens høringsnotat om gjeldsregisteret, står det at “Formålet med loven er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer”.

Gjeldsregisteret vil først og fremst ha betydning for deg som har usikrede lån som for eksempel forbruksgjeld eller kredittkortgjeld. Det er fordi denne gjelden ofte har en spesielt negativ påvirkning på privatøkonomien. Når bankene i dag gjør en vurdering av hvor mye du som privatperson kan låne, uten å ta pant i for eksempel bil eller bolig, finnes det ingen muligheter for bankene å få det fulle bildet av hverken innvilget eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at en låntaker har muligheten til å ta opp et større totalt lånebeløp enn han eller hun har mulighet til å betjene. Dermed er det en risiko for at privatpersoner tar opp mer gjeld enn de kan håndtere, noe som øker sjansen for økonomiske problemer og mislighold.

Se også: Hjelp til refinansiering av gjeld – kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale

Det nye registeret vil synliggjøre både saldo og innvilget kreditt for bankene. Dataene hentes direkte fra finansinstitusjonene der det er registrert at du har gjeld. Med andre ord vil bankene få mer informasjon om din økonomiske situasjon og din eksisterende gjeld når du søker ytterligere kreditt. Slik blir det vanskeligere å ta opp nye lån dersom du har mye lån fra før og kredittvurderingene blir grundigere. Formålet med gjeldsregisteret er å forebygge at nordmenn tar opp for mye gjeld og havner i gjeldsfella.

Når bankene får mer informasjon vil det ikke lengre være mulig å ta opp for mye kreditt hos flere låntakere. Dermed minsker risikoen for at forbrukere får innvilget lån de ikke er i stand til å betjene.

Hvilke betyr gjeldsregisteret for deg som låntaker?

Tidligere risikerte man å få innvilget et større lån enn det som var forsvarlig, fordi bankene ikke hadde mulighet til å se om du for eksempel hadde et eller flere forbrukslån. En mer grundig kredittvurdering, og et utvidet informasjonsgrunnlag betyr alt i alt en bedre sikkerhet for deg som låntaker. Ved å begrense muligheten til å ta opp mer lån enn du kan betale, vil sannsynligheten for at du havner i en vanskelig økonomisk situasjon også minske.

Du vil også kunne se all din usikrede gjeld samlet på ett sted. Dette vil kunne gi deg bedre oversikt over din samlede gjeld. Privatpersoner kan logge inn gratis og sjekke eventuell egen gjeld ved hjelp av BankID.

Om du som privatperson har spørsmål om konkrete opplysninger, er det imidlertid lurt å ta direkte kontakt med den banken eller kredittinstitusjonen som du har inngått avtale med. Husk at sikrede lån, som boliglån og billån ikke er føres opp i Gjeldsregisteret.

Merk at gjeldsregisteret også vil synliggjøre ubenyttet kreditt. Det betyr at kredittkort du aldri har tatt i bruk, for eksempel vil kunne medføre at du får mindre i boliglån. I verste fall kan slike avtaler gjøre det vanskelig å få boliglån og oppnå boligdrømmen. Derfor vil vi anbefale at du går igjennom hvilke kredittkort du har og sier opp ubenyttede kredittkort og avtaler.

Dersom du har mye gjeld fra før, skal det nye gjeldsregisteret bidra til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere gjeld.

Se også: Boliglån med medlåntaker øker din sjanse for å realisere boligdrømmen

Datatilsynet har lenge vært skeptiske til etableringen av gjeldsregistre. De mener at slike registre vil være et altfor stort inngrep i personvernet. Men fordi man anser den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, har man konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig.

Se også: Bake inn forbrukslån i boliglån – slik gjør du det

Fakta om gjeldsregisteret

  • I November 2018 trådte gjeldsinformasjonsloven i kraft. I denne loven åpnes det for at private aktører kan få konsesjon til å drive gjeldsregister.
  • Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft i 2017 (regjeringen.no/horingsnotat). Denne loven går ut på at private gjeldsinformasjonsforetak kan opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Regjeringen har bestemt at slike foretak kan være drevet privat. I Norge er det Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drivegjeldsregister. I tillegg til bankene og finansfortakene, vil kredittopplysningsselskapene, Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå ha tilgang til gjeldsregisteret.
  • Gjeldsregisteret blir lansert i løpet av 1. kvartal 2019.
  • Alle opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert.
  • Alle privatpersoner med usikret gjeld som for eksempel forbrukslån eller kredittgjeld blir registret og søkbare i det nye gjeldsregisteret.
  • Gjeldsregisteret vil gi bankene tilgang på både total gjeld og total innvilget kreditt
  • Du kan lese mer om gjeldsregisteret her: gjeldsregisteret.com
  • Det koster ikke noe å bruke gjeldsregisteret. Tjenesten er gratis for privatpersoner og norske myndigheter. Barne- og likestillingsdepartementet har bestemt at Gjeldsregisteret skal finansieres ved at øvrige aktører betaler for sin tilgang til opplysningene i registeret.

Nøkkelord: Gjeldsregisteret, hva er gjeldsregisteret

Slik skaffer du deg oversikt over egen økonomi med enkelt budsjett

Skaff deg oversikt over inntekter og utgifter Det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over inntekter og utgifter. Slik vil du se om du har rom for å bruke mer penger eller om du må stramme inn på forbruket. Du bør sette opp en enkel oversikt over de viktigste inntektene og utgiftene du har hver måned. Disse summene vil danne grunnlag for et enkelt budsjett du kan forholde deg til. Under ser du en oversikt over de vanligste postene:  Faste inntekter Det enkleste er å begynne med å se over kontoutskriften din for de siste månedene. Summer og noter ned dine faste inntekter. Eksempler på faste inntekter er: LønnNæringsinntektPensjonStønader som barnetrygd, arbeidsavklaringspenger etcLeieinntekter Utgifter Deretter bør du se på dine største faste utgifter og andre store utgiftsposter som løper hver måned. De vanligste faste utgiftene er: HusleieForsikring (noen betaler også årlig eller kvartalsvis)StrømStudielånHuslånBillånAndre typer lånTelefon BarnehageMånedskortBensin MatAndre faste abonnementer som for eksempel strømmetjenester (Netflix, HBO, Altibox osv), treningsabonnement, aviser, andre abonnementer osv Prøv også å estimere hvor mye du bruker på andre utgiftsposter, som for eksempel klær, reising, restaurantbesøk og andre ting hver måned. Dersom du har penger til overs, legg deg opp en buffer Dersom dine inntekter er større enn dine utgifter bør du legge deg opp en buffer, slik at du ikke kommer i økonomisk knipe dersom noe uforutsett skulle inntreffe. Dersom for eksempel vaskemaskinen skulle ryke eller du må betale en ekstra stor regning vil du med en buffer klare dette helt fint uten å ta opp lån eller stramme inn på andre utgifter. Dersom du bruker med enn du tjener, se på hvilke utgifter som kan reduseres Dersom du bruker mer enn du tjener, bør du enten øke dine inntekter eller redusere dine utgifter. Hvis ikke vil du etter hvert få økonomiske problemer. Det enkleste er ofte å redusere utgiftene. Tenk på hvilke utgifter som løper fast hver måned og som er helt nødvendige (bolig, mat, strøm, telefon) og hvilke utgifter du har som kan kuttes ned på (restaurantbesøk, reising, klær, matutgifter og annet forbruk). Både faste helt nødvendige utgifter og andre utgifter kan reduseres. Her har vi laget en oversikt over hvordan du kan redusere din utgifter (link).

Hva er gjeldsordning?

En gjeldsordning innebærer at man over en periode, normalt på 5 år, må leve på et økonomisk minimum etter norsk standard. Samtidig vil man beholde den delen av inntekten som er nødvendig til nødvendige bokostnader og livsopphold. Resten av inntekten må brukes til å tilbakebetale gjeld. Den gjelden som ikke er innfridd når gjeldsordningsperioden er over skal slettes under forutsetning av at skyldner har opprettholdt sin del av gjeldsordningen. Det må oppfylles noen vilkår for å få gjeldsordning. Du må være «varig ute av stand» til å betjene gjelden din. Det holder ikke at du ikke klarer gjelden din en måned eller to. Det må være i uoverskuelig fremtid. Du vil normalt kun få gjeldsordning kun en gang i livet. Når det skal gjøres en vurdering i forhold til om man er varig ute av stand til å betjene gjelden så skal dette vurderes i lys av alder, utdannelse/ arbeidserfaring/ fremtidige inntektsmuligheter, gjeldens størrelse, familiesituasjon, årsak til gjeldsproblemer m.m. Før du kan søke om gjeldsordning må du ha forsøkt å ha ordnet gjelden selv først. Ta kontakt med kreditorer og forhandle med dem. Å forhandle med flere kreditorer kan imidlertidig være tidkrevende og vanskelig. Ønsker du hjelp med denne prosessen, kan du kontakte oss i Finanstipset. Vi har lang erfaring med å forhandle med kreditorer for å få bedre betingelser på gjelden slik at du unngår inkassosaker, betalingsanmerkninger og gjeldsordning. Om gjeldsordning likevel er eneste utvei, fungerer det slik: Du må søke om gjeldsordning via namsmannen i din kommune. Du vil normalt bli bedt om å stille i et møte hvor dine muligheter gjennomgåes. Dersom problemet kan løses ved å selge formuesgoder som bolig, bil eller båt så oppfyller man ikke kravene til gjeldsordning.Det er viktig at du gir namsmannen riktige og fullstendige opplysninger. Hvis ikke, kan du senere miste gjeldsordningen.Forbered deg på en enkel levestandard i flere år fremover. Regn med at du må gi avkall på aktiviteter som før var en selvfølgeFår du avslag på søknaden din, kan du klage til tingretten eller søke på nytt igjen senere Du kan søke om gjeldsordning her

Bør du binde renta?

Selv om renta har vært rekordlav, er det mange som vil slite om renta øker ytterligere utover høsten og vinteren. Nordmenns gjeld har økt kraftig de siste årene, og derfor er det mange som vil havne i trøbbel bare boliglånsrenta stiger med et par prosent. Om du bør binde renta eller ikke vil i stor grad avhenge av din økonomiske situasjon. Om du er blant de som definitivt ikke tåler renteoppgang, bør du binde renta på hele eller deler av lånet ditt. Dette vil gi deg trygghet og forutsigbarhet, du vet hvor mye du skal betale i renter og avdrag hver måned uansett hva renten blir. På den annen side kan du risikere å tape penger på å binde renta. Historikk viser nemlig at det lønner seg over tid med flytende rente på lånet. En bunden rente er som regel en del høyere enn den flytende markedsrenten. Du risikerer derfor å binde renta på et for høyt nivå og vil måtte betale mer enn du må. Selv om prognosene viser at rente skal stige framover, er det ikke sikkert at dette slår til. Om det skjer plutselige endringer i verdensøkonomien, kan rente forbli lav i mange år framover. Dessuten kan du ikke bryte fastrenteavtalen. Da vil du måtte betale mellomlegget til banken, og det kan bli ganske dyrt. Du kan heller ikke gjøre større endringer på lånet i fastrenteperioden og mister dermed muligheten til for eksempel å betale raskere ned på lånet eller bytte bank. Noen velger å binde renta på deler av lånet, mens den andre delen har flytende rente. Særlig gjelder dette unge med høye lån. Det finnes ikke noe fasitsvar på om du bør binde renta eller ikke. Du må ta en helhetsvurdering ut fra din økonomiske situasjon. Sjekk hvor mye renteoppgang du tåler, og tenk over hvilken risiko du ønsker å ta i forhold til stigende renter og hvilken fleksibilitet du ønsker.