La oss hjelpe med din søknad

Ring oss på

404 56 333

eller

bli oppringt av en kundebehandler!
En kundebehandler kontakter deg vanligvis innen 10 minutter.

Hva er gjeldsregisteret? Og hvordan blir du påvirket?

I 2019 trer det nye gjeldsregisteret i kraft. Men hva er egentlig gjeldsregisteret? Og hvilken betydning vil dette registeret få for deg som låntaker? I denne artikkelen skal vi se nærmere på nettopp disse tingene.

Bakgrunnen for innføring av gjeldsregisteret er at nordmenn har mye forbruksgjeld. Norske husstander har de siste årene hatt høyere gjeldsvekst enn inntektsvekst, og selv om andelen forbruksgjeld er relativt liten, gjør de høye rentenivåene at denne gjelden anses som spesielt belastende for norske husholdninger. Faktisk har nordmenn samlet over 110 milliarder kroner i forbrukslån og ca halvparten er kredittkortgjeld. Tallet kommuniseres årlig av finanstilsynet, og i deres rapport for 2017 kunne vi også lese at det har vært en økning i mislighold av forbruksgjeld. I regjeringens høringsnotat om gjeldsregisteret, står det at “Formålet med loven er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer”.

Gjeldsregisteret vil først og fremst ha betydning for deg som har usikrede lån som for eksempel forbruksgjeld eller kredittkortgjeld. Det er fordi denne gjelden ofte har en spesielt negativ påvirkning på privatøkonomien. Når bankene i dag gjør en vurdering av hvor mye du som privatperson kan låne, uten å ta pant i for eksempel bil eller bolig, finnes det ingen muligheter for bankene å få det fulle bildet av hverken innvilget eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at en låntaker har muligheten til å ta opp et større totalt lånebeløp enn han eller hun har mulighet til å betjene. Dermed er det en risiko for at privatpersoner tar opp mer gjeld enn de kan håndtere, noe som øker sjansen for økonomiske problemer og mislighold.

Det nye registeret vil synliggjøre både saldo og innvilget kreditt for bankene. Dataene hentes direkte fra finansinstitusjonene der det er registrert at du har gjeld. Med andre ord vil bankene få mer informasjon om din økonomiske situasjon og din eksisterende gjeld når du søker ytterligere kreditt. Slik blir det vanskeligere å ta opp nye lån dersom du har mye lån fra før og kredittvurderingene blir grundigere. Formålet med gjeldsregisteret er å forebygge at nordmenn tar opp for mye gjeld og havner i gjeldsfella.

Når bankene får mer informasjon vil det ikke lengre være mulig å ta opp for mye kreditt hos flere låntakere. Dermed minsker risikoen for at forbrukere får innvilget lån de ikke er i stand til å betjene.

Hvilke betyr gjeldsregisteret for deg som låntaker?

Tidligere risikerte man å få innvilget et større lån enn det som var forsvarlig, fordi bankene ikke hadde mulighet til å se om du for eksempel hadde et eller flere forbrukslån. En mer grundig kredittvurdering, og et utvidet informasjonsgrunnlag betyr alt i alt en bedre sikkerhet for deg som låntaker. Ved å begrense muligheten til å ta opp mer lån enn du kan betale, vil sannsynligheten for at du havner i en vanskelig økonomisk situasjon også minske.

Du vil også kunne se all din usikrede gjeld samlet på ett sted. Dette vil kunne gi deg bedre oversikt over din samlede gjeld. Privatpersoner kan logge inn gratis og sjekke eventuell egen gjeld ved hjelp av BankID.

Om du som privatperson har spørsmål om konkrete opplysninger, er det imidlertid lurt å ta direkte kontakt med den banken eller kredittinstitusjonen som du har inngått avtale med. Husk at sikrede lån, som boliglån og billån ikke er føres opp i Gjeldsregisteret.

Merk at gjeldsregisteret også vil synliggjøre ubenyttet kreditt. Det betyr at kredittkort du aldri har tatt i bruk, for eksempel vil kunne medføre at du får mindre i boliglån. I verste fall kan slike avtaler gjøre det vanskelig å få boliglån og oppnå boligdrømmen. Derfor vil vi anbefale at du går igjennom hvilke kredittkort du har og sier opp ubenyttede kredittkort og avtaler.

Dersom du har mye gjeld fra før, skal det nye gjeldsregisteret bidra til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere gjeld.

Datatilsynet har lenge vært skeptiske til etableringen av gjeldsregistre. De mener at slike registre vil være et altfor stort inngrep i personvernet. Men fordi man anser den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, har man konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig.

Fakta om gjeldsregisteret

  • I November 2018 trådte gjeldsinformasjonsloven i kraft. I denne loven åpnes det for at private aktører kan få konsesjon til å drive gjeldsregister.
  • Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft i 2017 (regjeringen.no/horingsnotat). Denne loven går ut på at private gjeldsinformasjonsforetak kan opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Regjeringen har bestemt at slike foretak kan være drevet privat. I Norge er det Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drivegjeldsregister. I tillegg til bankene og finansfortakene, vil kredittopplysningsselskapene, Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå ha tilgang til gjeldsregisteret.
  • Gjeldsregisteret blir lansert i løpet av 1. kvartal 2019.
  • Alle opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert.
  • Alle privatpersoner med usikret gjeld som for eksempel forbrukslån eller kredittgjeld blir registret og søkbare i det nye gjeldsregisteret.
  • Gjeldsregisteret vil gi bankene tilgang på både total gjeld og total innvilget kreditt
  • Du kan lese mer om gjeldsregisteret her: gjeldsregisteret.com
  • Det koster ikke noe å bruke gjeldsregisteret. Tjenesten er gratis for privatpersoner og norske myndigheter. Barne- og likestillingsdepartementet har bestemt at Gjeldsregisteret skal finansieres ved at øvrige aktører betaler for sin tilgang til opplysningene i registeret.

Nøkkelord: Gjeldsregisteret, hva er gjeldsregisteret

Krav for å søke om forbrukslån og lån uten sikkerhet

Her tar vi en nærmere titt på noen av de viktigste kravene som stilles hvis du skal søke om forbrukslån og lån uten sikkerhet: MinimumsinntektAldersgrenseGjeld StatsborgerskapSøker kan ikke ha betalingsanmerkninger eller ha inkassosaker De fleste tilbydere av lån bruker automatiserte systemer for å behandle lånesøknader, noe som gjør at behandlingstiden går mye raskere enn før. Før du får innvilget lån blir det også foretatt en kredittsjekk, noe som også foregår automatisk. Krav om minimumsinntekt De fleste bankene vil automatisk avslå din lånesøknad om du ikke har en fast minimumsinntekt. Inntekter som regnes som fast er lønn, pensjon, inntekt som selvstendig næringsdrivende og ulike trygder. Hvor høy minimumsinntekt som kreves, varierer fra bank til bank. Barnetrygd, leieinntekt og renteinntekter er eksempler på inntekter som ikke regnes som fast inntekt. Aldersgrense for å søke om forbrukslån. Du kan ikke søke om forbrukslån eller lån uten sikkerhet om du er under 18 år. De fleste långivere opererer likevel med en høyere aldersgrense, oftest mellom 23 og 25 år. Gjeld og gjeldsgrad Om du har gjeld fra før, og hvilken type gjeld du har, vil være med å avgjøre om du får innvilget forbrukslån eller ikke. Har du høy gjeld i forhold til inntekt, vil det være vanskeligere å få tatt opp et nytt lån. Det er også særlig negativt om du har mye usikret gjeld fra før, som for eksempel kredittkortgjeld eller andre forbrukslån. Statsborgerskap og botid De fleste kredittinstitusjoner vil kreve norsk statsborgerskap eller en minimum botid i Norge. Det vil også stilles krav om at låntaker har hatt inntekt og betalt skatt til Norge i et visst antall år (normalt 3 år). Inkasso og betalingsanmerkninger Betalingsanmerkninger og pågående inkassosaker vil som regel gi automatisk avslag på søknad om nye lån. Alle betalingsanmerkninger registreres i et sentralt system som alle långivere har tilgang til. På den positive siden vil betalingsanmerkninger slettes med en gang du gjør opp for deg. Derfor bør du kvitte deg betalingsanmerkninger før du søker om nye lån.

Tips for mer økonomisk julehandel

Julehandel med kredittkort Det er praktisk å betale med kredittkort, og mange kredittkort gir gode rabatter på flere varer og tjenester. Eksempelvis gir Ikano visa deg 3% rabatt på elektronikk i november og 3% rabatt på matvarer i desember. Komplett visa gir deg gode rabatter på netthandel og mange kredittkort gir deg prisavslag på bensin og drivstoff. Rabatten trekkes rett fra kredittkortregningen din. Betaler du kredittkortregningen i tide, kan disse rabattene være gode å ta med seg, men om du utsetter betalingen vil det påløpe høy renter og gebyrer. Vær derfor forsiktig med bruk av kredittkort og sørg for at du har nok midlertil å betale regningene. Black Friday Black Friday, som i år var den 29.november, er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen og mange utsalgssteder åpnes ofte så tidlig og tilbyr en rekke salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. Riktignok kan man gjøre mange kupp, men noen butikker skrur opp prisene FØR black Friday, slik at tilbudene ikke er så gode som de gir inntrykk av. Derfor kan det være lurt å følge med prisutviklingen på varene du ønsker å kjøpe ved å bruke verktøy som for eksempel prisjakt.no. Da vil du enkelt kunne finne ut om black Friday tilbudet er et kupp eller ikke. Og husk, om du kjøper ting du egentlig ikke trenger, sparer du ingen penger. Halv skatt i desember Redusert skattetrekk i desember gir lønnsmottakere litt mer å rutte med i julestria. Men husk at selv om du såkalt betaler kun halv skatt i desember, må du skatte litt mer i løpet av de andre månedene i året, slik at skatten blir mindre ved lønnsutbetalingen før sommeren og julen. Selv om det er lov å kose seg og bruke litt ekstra penger i desember og julen, kan det også være lurt å bruke noe av den ekstra lønnsutbetalingen til å betale ekstra ned på gjeld eller bygge seg opp en økonomisk buffer. Julegavetips Og til slutt et lite julegave tips. Synes du det er vanskelig å finne ideer til julegaver? De fleste har nok ting. Kjøp en opplevelse. Gå ut og spis en middag sammen i stedet for å kjøpe julegaver til hverandre. Det er mer sosialt, og bedre for miljøet 😉

I denne rekkefølgen bør du betale ned lånene dine

Disse lånene kan være ganske ulike når det gjelder betingelser og rentesatser. Eksempelvis kan renten på boliglån være 20 prosentpoeng lavere enn renten på kredittkortgjeld. Men i hvilken rekkefølge bør du betale ned lånene dine? Felles for de aller fleste som sitter med gjeld, og spesielt uten sikkerhet, er at de ønsker å bli kvitt den. Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Rent økonomisk lønner det seg alltid å betale ned på det lånet med den høyeste renta først. Altså bør du normalt betale ned på dine lån i denne rekkefølgen: KredittkortgjeldForbrukslånBillånBoliglånStudielån Studielånet bør alltid betales sist, da studielån har en innebygget «forsikring» i tilfelle vanskelige økonomiske situasjoner som for eksempel arbeidsledighet. Skaff deg oversikt Men før du begynner å betale ned ekstra på lån, bør du skaffe deg en oversikt over økonomien din, altså hvor mange du skylder og hva du skylder til hver enkelt. En god begynnelse kan være å se over dine kontoutskrifter. Sjekk mulighetene for refinansiering Du bør også se på mulighetene for å samle og refinansiere lånene med høyest rente, for å få lavere rente og bedre betingelser på disse. Dette gjelder spesielt kredittkortgjeld, forbrukslån og andre dyre kreditter. Du bør sjekke om de dyreste lånene kan bakes inn i boliglånet, eller mulighetene for å erstatte dyr kredittkortgjeld med et billigere forbrukslån. Du kan lese mer om refinansiering av lån her: Hva er refinansiering Søk om avdragsfrihet på boliglånet Har du boliglån, kan det faktisk også lønne seg å søke om avdragsfrihet på dette lånet, for å betale ned på lån med langt høyere rente. Trenger du hjelp? Om du trenger hjelp til å få bedre oversikt over din økonomi og raskere bli kvitt gjelden din, kan du ta kontakt med oss i Finanstipset. Vi har dyktige rådgivere som kan hjelpe deg på veien til en enklere økonomisk hverdag. En samtale med oss er gratis og uforpliktende.