La oss hjelpe med din søknad

Ring oss på

404 56 333

eller

bli oppringt av en kundebehandler!
En kundebehandler kontakter deg vanligvis innen 10 minutter.

Laveste rente på forbrukslån

Laveste rente på forbrukslån finner du her. Disse bankene tilbyr den laveste renten på forbrukslån akkurat nå, oppdatert februar 2020

Her finner du en oversikt over bankene med laveste rente på forbrukslån. Renten gjelder for lån på 50 000 kroner, 100 000 kroner og 300 000 kroner med henholdsvis 3 og 5 års nedbetalingstid.

Laveste rente på forbrukslån*, 50 000 kr, 3 års nedbetalingstid:

Laveste rente på forbrukslån

Laveste rente på forbrukslån*, 100 000 kr, 5 års nedbetalingstid:

Forbrukslån rente

Laveste rente på forbrukslån*, 300 000 kr, 5 års nedbetalingstid

rente på forbrukslån

*Oppdatert 25.februar 2020. Forbehold om endringer må taes

Hva er forbrukslån?

Et forbrukslån er et lån som banken gir uten å ta sikkerhet (også kalt pant) i eiendeler som bolig, eiendom, bil eller andre formuegjenstander.

Siden forbrukslån er såkalt usikret, er det høyere risiko for banken å låne ut penger. Derfor er renten på forbrukslån høyere enn renten på andre lån med pant, som for eksempel boliglån eller billån. Se også: Hva betyr pant i bolig

Får du innvilget et forbrukslån, stilles det ingen krav til hva pengene skal brukes til. Du kan bruke lånet på akkurat det du vil, for eksempel feriereiser, studier eller generelt forbruk.

Se også: Hva er en betalingsanmerkning

Hvem kan søke om forbrukslån

For å kunne søke om forbrukslån må du være over 18 år, ha fast inntekt, betalingsvilje og betalingsevne. Generelt gjelder disse kriteriene:

  • Alderskrav – minimum 18 år. Noen banker har 25 års aldersgrense
  • Årlig minimumsinntekt. Denne grensen vil variere fra bank til bank.
  • Søker kan ikke ha betalingsanmerkninger.
  • Krav til statsborgerskap.
  • Krav til gjeldsgrad.

Hvordan søke om forbrukslån

Det er enklest å søke om forbrukslån online. Du fyller bare ut den online søknaden om lån og laster opp dokumentasjonen som kreves. Før du søker, kan det være greit å skaffe seg oversikt over egen økonomi slik at du har papirene i orden før du søker

Hva skjer etter at du har søkt om forbrukslån?

Din søknad om forbrukslån behandles som regel automatisk i systemet, derfor vil du få raskt svar på om du får innvilget lånet eller ikke.

Dersom du får innvilget lånet, vil dette utbetales til din konto innen få virkedager.

Hvorfor er renten på forbrukslån så høy?

Renten på forbrukslån er høyere enn andre typer lån fordi banken ikke har sikkerhet for lånet om det skulle bli misligholdt. Derfor er renten på forbrukslån vesentlig høyere enn renten på billån eller boliglån, hvor banken har tatt pant i bilen eller boligen din.

Kan jeg bruke forbrukslån til det jeg vil?

Det stilles ingen krav til hva du kan bruke et forbrukslån til. Du kan for eksempel bruke et forbrukslån til reiser, oppussinger, studier / kurs eller annet forbruk. Mange tar også opp et forbrukslån for å refinansiere kredittkortgjeld og annen dyr gjeld. Les mer om refinansiering her: Hva er refinansiering. Unntaket er kjøp av bolig. De fleste banker setter krav til at forbrukslån ikke brukes til finansiering av bolig.

Les også:

Refinansiering av gjeld med betalingsanmerkning – slik gjør du det

Lån med pant i bolig – slik fungerer det

Hva er samtykkebasert lånesøknad?

Emner: Laveste rente på forbrukslån, personlig økonomi, søke forbrukslån, laveste lånerente, forbrukslån med lavest rente

Slik skaffer du deg oversikt over egen økonomi med enkelt budsjett

Skaff deg oversikt over inntekter og utgifter Det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over inntekter og utgifter. Slik vil du se om du har rom for å bruke mer penger eller om du må stramme inn på forbruket. Du bør sette opp en enkel oversikt over de viktigste inntektene og utgiftene du har hver måned. Disse summene vil danne grunnlag for et enkelt budsjett du kan forholde deg til. Under ser du en oversikt over de vanligste postene:  Faste inntekter Det enkleste er å begynne med å se over kontoutskriften din for de siste månedene. Summer og noter ned dine faste inntekter. Eksempler på faste inntekter er: LønnNæringsinntektPensjonStønader som barnetrygd, arbeidsavklaringspenger etcLeieinntekter Utgifter Deretter bør du se på dine største faste utgifter og andre store utgiftsposter som løper hver måned. De vanligste faste utgiftene er: HusleieForsikring (noen betaler også årlig eller kvartalsvis)StrømStudielånHuslånBillånAndre typer lånTelefon BarnehageMånedskortBensin MatAndre faste abonnementer som for eksempel strømmetjenester (Netflix, HBO, Altibox osv), treningsabonnement, aviser, andre abonnementer osv Prøv også å estimere hvor mye du bruker på andre utgiftsposter, som for eksempel klær, reising, restaurantbesøk og andre ting hver måned. Dersom du har penger til overs, legg deg opp en buffer Dersom dine inntekter er større enn dine utgifter bør du legge deg opp en buffer, slik at du ikke kommer i økonomisk knipe dersom noe uforutsett skulle inntreffe. Dersom for eksempel vaskemaskinen skulle ryke eller du må betale en ekstra stor regning vil du med en buffer klare dette helt fint uten å ta opp lån eller stramme inn på andre utgifter. Dersom du bruker med enn du tjener, se på hvilke utgifter som kan reduseres Dersom du bruker mer enn du tjener, bør du enten øke dine inntekter eller redusere dine utgifter. Hvis ikke vil du etter hvert få økonomiske problemer. Det enkleste er ofte å redusere utgiftene. Tenk på hvilke utgifter som løper fast hver måned og som er helt nødvendige (bolig, mat, strøm, telefon) og hvilke utgifter du har som kan kuttes ned på (restaurantbesøk, reising, klær, matutgifter og annet forbruk). Både faste helt nødvendige utgifter og andre utgifter kan reduseres. Her har vi laget en oversikt over hvordan du kan redusere din utgifter (link).

Hva er gjeldsordning?

En gjeldsordning innebærer at man over en periode, normalt på 5 år, må leve på et økonomisk minimum etter norsk standard. Samtidig vil man beholde den delen av inntekten som er nødvendig til nødvendige bokostnader og livsopphold. Resten av inntekten må brukes til å tilbakebetale gjeld. Den gjelden som ikke er innfridd når gjeldsordningsperioden er over skal slettes under forutsetning av at skyldner har opprettholdt sin del av gjeldsordningen. Det må oppfylles noen vilkår for å få gjeldsordning. Du må være «varig ute av stand» til å betjene gjelden din. Det holder ikke at du ikke klarer gjelden din en måned eller to. Det må være i uoverskuelig fremtid. Du vil normalt kun få gjeldsordning kun en gang i livet. Når det skal gjøres en vurdering i forhold til om man er varig ute av stand til å betjene gjelden så skal dette vurderes i lys av alder, utdannelse/ arbeidserfaring/ fremtidige inntektsmuligheter, gjeldens størrelse, familiesituasjon, årsak til gjeldsproblemer m.m. Før du kan søke om gjeldsordning må du ha forsøkt å ha ordnet gjelden selv først. Ta kontakt med kreditorer og forhandle med dem. Å forhandle med flere kreditorer kan imidlertidig være tidkrevende og vanskelig. Ønsker du hjelp med denne prosessen, kan du kontakte oss i Finanstipset. Vi har lang erfaring med å forhandle med kreditorer for å få bedre betingelser på gjelden slik at du unngår inkassosaker, betalingsanmerkninger og gjeldsordning. Om gjeldsordning likevel er eneste utvei, fungerer det slik: Du må søke om gjeldsordning via namsmannen i din kommune. Du vil normalt bli bedt om å stille i et møte hvor dine muligheter gjennomgåes. Dersom problemet kan løses ved å selge formuesgoder som bolig, bil eller båt så oppfyller man ikke kravene til gjeldsordning.Det er viktig at du gir namsmannen riktige og fullstendige opplysninger. Hvis ikke, kan du senere miste gjeldsordningen.Forbered deg på en enkel levestandard i flere år fremover. Regn med at du må gi avkall på aktiviteter som før var en selvfølgeFår du avslag på søknaden din, kan du klage til tingretten eller søke på nytt igjen senere Du kan søke om gjeldsordning her

Bør du binde renta?

Selv om renta har vært rekordlav, er det mange som vil slite om renta øker ytterligere utover høsten og vinteren. Nordmenns gjeld har økt kraftig de siste årene, og derfor er det mange som vil havne i trøbbel bare boliglånsrenta stiger med et par prosent. Om du bør binde renta eller ikke vil i stor grad avhenge av din økonomiske situasjon. Om du er blant de som definitivt ikke tåler renteoppgang, bør du binde renta på hele eller deler av lånet ditt. Dette vil gi deg trygghet og forutsigbarhet, du vet hvor mye du skal betale i renter og avdrag hver måned uansett hva renten blir. På den annen side kan du risikere å tape penger på å binde renta. Historikk viser nemlig at det lønner seg over tid med flytende rente på lånet. En bunden rente er som regel en del høyere enn den flytende markedsrenten. Du risikerer derfor å binde renta på et for høyt nivå og vil måtte betale mer enn du må. Selv om prognosene viser at rente skal stige framover, er det ikke sikkert at dette slår til. Om det skjer plutselige endringer i verdensøkonomien, kan rente forbli lav i mange år framover. Dessuten kan du ikke bryte fastrenteavtalen. Da vil du måtte betale mellomlegget til banken, og det kan bli ganske dyrt. Du kan heller ikke gjøre større endringer på lånet i fastrenteperioden og mister dermed muligheten til for eksempel å betale raskere ned på lånet eller bytte bank. Noen velger å binde renta på deler av lånet, mens den andre delen har flytende rente. Særlig gjelder dette unge med høye lån. Det finnes ikke noe fasitsvar på om du bør binde renta eller ikke. Du må ta en helhetsvurdering ut fra din økonomiske situasjon. Sjekk hvor mye renteoppgang du tåler, og tenk over hvilken risiko du ønsker å ta i forhold til stigende renter og hvilken fleksibilitet du ønsker.