La oss hjelpe med din søknad

Ring oss på

404 56 333

eller

bli oppringt av en kundebehandler!
En kundebehandler kontakter deg vanligvis innen 10 minutter.

Hva er inkasso?

Hva er inkasso? Her finner du alt du trenger å vite om inkasso og de ulike stegene i inkassoprosessen

En inkassoprosess består av mange detaljerte steg. Her forklarer vi de ulike stegene:

1. Faktura

Når du kjøper noe skal du motta en faktura. Dette er et dokument som bekrefter kjøp og mellom to parter. En faktura skal inneholde en forklaring på hva som er kjøpt, pris på varen / tjenesten, spesifisering av moms, dato for kjøp / avtale, pris som skal betales og andre betalingsbetingelser. Forfallsdato på faktura er fristen for når fakturabeløpet skal være betalt. Forfallsdato er som regel 14 dager fram i tid fra avtaleinngåelse.

2. Purring

Dersom du ikke betaler fakturaen innen betalingsfristen, kan selger sende deg en purring. Det kan legges på et gebyr på 70 kroner på purringen dersom den har minimum 14 dagers betalingsfrist etter forfall på opprinnelig faktura

3. Inkassovarsel

Et inkassovarsel er en siste påminnelse om betaling. Dette er den siste påminnelsen du får før regningen blir sendt til et inkassoselskap for videre inndrivelse. I Norge er det lovpålagt å varsle før en sak sendes til inkasso. Hvis du betaler beløpet som står på inkassovarselet er saken ute av verden.

Det stilles strenge krav til innhold og utforming av et inkassovarsel. Et inkassovarsel må enten sendes per post eller elektronisk via noen utvalgte godkjente digitale postkasser som Digipost. Sendes inkassovarselet elektronisk, skal den som skylder penger samtidig varsles på sms.

Et inkassovarsel skal ha minst 14 dagers forfallsfrist. Det kan legges til et purregebyr på maksimalt 70 kr hvis det er minst 14 dager siden den opprinnelige fakturaen forfalt. Betaling etter forfall på inkassovarsel kan føre til at kostnader som inkassosalærer og forsinkelsesgebyr legges til den opprinnelige regningen

4. Betalingsoppfordring

Dersom selger ikke mottar betaling av inkassovarselet, blir regningen sendt til inkasso. Inkassoselskapet vil så sende et skriftlig krav til den som skylder penger med ytterligere 14 dagers betalingsfrist. I brevet gis det informasjon om grunnlaget for kravet og det skal informeres om klagemuligheter og videre saksgang. Betaling etter forfall kan føre til ytterligere inkassokostnader som legges til kravet, normalt 210 kroner.

5. Rettslige skritt

Rettslig tiltak settes i gang ved fortsatt manglende betaling.  Saken kan sende inn i rettsapparatet til rettslig innkreving. Rettslige tiltak i regi av namsmannen eller forliksrådet vil medføre ytterligere kostnader ut over opprinnelig beløp.

6. Betalingsanmerkning

En betalingsanmerkning blir registrert 30 dager etter at rettslige tiltak ble iverksatt. Hvis du får en betalingsanmerkning vil navnet ditt oppføres i et register. Dette er svært uheldig. Er du registrert i dette registeret kan du få avslag på mange basis tjenester som for eksempel lån, kreditt, mobilabonnement og til og med jobbsøknad.

7. Forliksklage og forliksmøte    

Er du uenig i kravet eller prosessen kan du sende en klage til forliksrådet. Dette kalles forliksklage. Forliksrådet vil da se på klagen og avgjøre hvilken av partene som får medhold. Dersom du taper eller vinner saken, er resultatet rettskraftig, det vil si «endelig» og du eller motparten kan ikke anke videre i rettssystemet. Den av partene som enten ikke kommer til forliksmøtet eller taper saken må dekke kostnadene som påløper på forliksdagen.

8. Begjæring om utlegg og tvangstrekk.

Dersom du taper saken i forliksrådet, kan skyldig beløp kreves betalt i form av tvangstrekk, det vil si tvunget trekk i lønn, trygd eller ved å få hentet ut penger gjennom pant i eiendom eller andre eiendeler. Igjen vil det påløpe ytterligere kostnader som legges til det opprinnelige kravet.

9. Tvangsdekning og tvangssalg

Hvis kravet fortsatt ikke blir betalt kan det kreves å få pengene gjennom tvangssalg av for eksempel eiendom. Det innebærer at pant i eiendom/løsøre utløses og blir tvangssolgt for å dekke det utbetalte kravet. Et tvangssalg medfører betydelige kostnader, men som oftest blir partene enige om en løsning slik at tvangssalget unngås.

Slik skaffer du deg oversikt over egen økonomi med enkelt budsjett

Skaff deg oversikt over inntekter og utgifter Det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over inntekter og utgifter. Slik vil du se om du har rom for å bruke mer penger eller om du må stramme inn på forbruket. Du bør sette opp en enkel oversikt over de viktigste inntektene og utgiftene du har hver måned. Disse summene vil danne grunnlag for et enkelt budsjett du kan forholde deg til. Under ser du en oversikt over de vanligste postene:  Faste inntekter Det enkleste er å begynne med å se over kontoutskriften din for de siste månedene. Summer og noter ned dine faste inntekter. Eksempler på faste inntekter er: LønnNæringsinntektPensjonStønader som barnetrygd, arbeidsavklaringspenger etcLeieinntekter Utgifter Deretter bør du se på dine største faste utgifter og andre store utgiftsposter som løper hver måned. De vanligste faste utgiftene er: HusleieForsikring (noen betaler også årlig eller kvartalsvis)StrømStudielånHuslånBillånAndre typer lånTelefon BarnehageMånedskortBensin MatAndre faste abonnementer som for eksempel strømmetjenester (Netflix, HBO, Altibox osv), treningsabonnement, aviser, andre abonnementer osv Prøv også å estimere hvor mye du bruker på andre utgiftsposter, som for eksempel klær, reising, restaurantbesøk og andre ting hver måned. Dersom du har penger til overs, legg deg opp en buffer Dersom dine inntekter er større enn dine utgifter bør du legge deg opp en buffer, slik at du ikke kommer i økonomisk knipe dersom noe uforutsett skulle inntreffe. Dersom for eksempel vaskemaskinen skulle ryke eller du må betale en ekstra stor regning vil du med en buffer klare dette helt fint uten å ta opp lån eller stramme inn på andre utgifter. Dersom du bruker med enn du tjener, se på hvilke utgifter som kan reduseres Dersom du bruker mer enn du tjener, bør du enten øke dine inntekter eller redusere dine utgifter. Hvis ikke vil du etter hvert få økonomiske problemer. Det enkleste er ofte å redusere utgiftene. Tenk på hvilke utgifter som løper fast hver måned og som er helt nødvendige (bolig, mat, strøm, telefon) og hvilke utgifter du har som kan kuttes ned på (restaurantbesøk, reising, klær, matutgifter og annet forbruk). Både faste helt nødvendige utgifter og andre utgifter kan reduseres. Her har vi laget en oversikt over hvordan du kan redusere din utgifter (link).

Hva er gjeldsordning?

En gjeldsordning innebærer at man over en periode, normalt på 5 år, må leve på et økonomisk minimum etter norsk standard. Samtidig vil man beholde den delen av inntekten som er nødvendig til nødvendige bokostnader og livsopphold. Resten av inntekten må brukes til å tilbakebetale gjeld. Den gjelden som ikke er innfridd når gjeldsordningsperioden er over skal slettes under forutsetning av at skyldner har opprettholdt sin del av gjeldsordningen. Det må oppfylles noen vilkår for å få gjeldsordning. Du må være «varig ute av stand» til å betjene gjelden din. Det holder ikke at du ikke klarer gjelden din en måned eller to. Det må være i uoverskuelig fremtid. Du vil normalt kun få gjeldsordning kun en gang i livet. Når det skal gjøres en vurdering i forhold til om man er varig ute av stand til å betjene gjelden så skal dette vurderes i lys av alder, utdannelse/ arbeidserfaring/ fremtidige inntektsmuligheter, gjeldens størrelse, familiesituasjon, årsak til gjeldsproblemer m.m. Før du kan søke om gjeldsordning må du ha forsøkt å ha ordnet gjelden selv først. Ta kontakt med kreditorer og forhandle med dem. Å forhandle med flere kreditorer kan imidlertidig være tidkrevende og vanskelig. Ønsker du hjelp med denne prosessen, kan du kontakte oss i Finanstipset. Vi har lang erfaring med å forhandle med kreditorer for å få bedre betingelser på gjelden slik at du unngår inkassosaker, betalingsanmerkninger og gjeldsordning. Om gjeldsordning likevel er eneste utvei, fungerer det slik: Du må søke om gjeldsordning via namsmannen i din kommune. Du vil normalt bli bedt om å stille i et møte hvor dine muligheter gjennomgåes. Dersom problemet kan løses ved å selge formuesgoder som bolig, bil eller båt så oppfyller man ikke kravene til gjeldsordning.Det er viktig at du gir namsmannen riktige og fullstendige opplysninger. Hvis ikke, kan du senere miste gjeldsordningen.Forbered deg på en enkel levestandard i flere år fremover. Regn med at du må gi avkall på aktiviteter som før var en selvfølgeFår du avslag på søknaden din, kan du klage til tingretten eller søke på nytt igjen senere Du kan søke om gjeldsordning her

Bør du binde renta?

Selv om renta har vært rekordlav, er det mange som vil slite om renta øker ytterligere utover høsten og vinteren. Nordmenns gjeld har økt kraftig de siste årene, og derfor er det mange som vil havne i trøbbel bare boliglånsrenta stiger med et par prosent. Om du bør binde renta eller ikke vil i stor grad avhenge av din økonomiske situasjon. Om du er blant de som definitivt ikke tåler renteoppgang, bør du binde renta på hele eller deler av lånet ditt. Dette vil gi deg trygghet og forutsigbarhet, du vet hvor mye du skal betale i renter og avdrag hver måned uansett hva renten blir. På den annen side kan du risikere å tape penger på å binde renta. Historikk viser nemlig at det lønner seg over tid med flytende rente på lånet. En bunden rente er som regel en del høyere enn den flytende markedsrenten. Du risikerer derfor å binde renta på et for høyt nivå og vil måtte betale mer enn du må. Selv om prognosene viser at rente skal stige framover, er det ikke sikkert at dette slår til. Om det skjer plutselige endringer i verdensøkonomien, kan rente forbli lav i mange år framover. Dessuten kan du ikke bryte fastrenteavtalen. Da vil du måtte betale mellomlegget til banken, og det kan bli ganske dyrt. Du kan heller ikke gjøre større endringer på lånet i fastrenteperioden og mister dermed muligheten til for eksempel å betale raskere ned på lånet eller bytte bank. Noen velger å binde renta på deler av lånet, mens den andre delen har flytende rente. Særlig gjelder dette unge med høye lån. Det finnes ikke noe fasitsvar på om du bør binde renta eller ikke. Du må ta en helhetsvurdering ut fra din økonomiske situasjon. Sjekk hvor mye renteoppgang du tåler, og tenk over hvilken risiko du ønsker å ta i forhold til stigende renter og hvilken fleksibilitet du ønsker.