La oss hjelpe med din søknad

Ring oss på

404 56 333

eller

bli oppringt av en kundebehandler!
En kundebehandler kontakter deg vanligvis innen 10 minutter.

Så mye kan du spare i gebyrer

Har du flere lån til flere kredittkortselskaper og banker? Visste du at du kan spare mye penger på å slå disse lånene sammen til ett større lån?

Et par regneeksempler:

2 kredittkort

Har du to kredittkort du betaler på per måned kan du spare følgende:

Kredittkort 1: Gebyr 60 kr

Kredittkort 2: Gebyr 60 kr

Totalt betaler du 120 kr per måned i gebyrer. Det høres kanskje ikke så mye ut, men på et år blir dette hele 1440 kr. Du kan altså spare 720 kr, halvparten, på å slå disse to lånene sammen til ett lån og betale kun ett gebyr per måned.

4 kredittkort

Har du fire kredittkort du betaler på per måned kan du spare følgende:

Kredittkort 1: Gebyr 60 kr

Kredittkort 2: Gebyr 60 kr

Kredittkort 3: Gebyr 60 kr

Kredittkort 4: Gebyr 60 kr

Totalt betaler du 240 kr per måned i gebyrer. På et år blir dette hele 2880 kr. Slår du disse lånene sammen til ett lån, med ett gebyr per måned, kan du spare hele 2160 kr per år.

Lavere rente og bedre betingelser

I tillegg til at du sparer penger på færre gebyrer vil du som regel få lavere rente og bedre betingelser ved å samle kredittkortgjeld og smålån til ett lån. Mens kredittkortgjeld ofte har en rente på 25-30% kan du refinansiere og få et nytt lån med rente mellom 7-15%.

Ønsker du hjelp til å samle dine lån til ett lån? Ta kontakt med Finanstipset i dag for en uforpliktende samtale.

Slik skaffer du deg oversikt over egen økonomi med enkelt budsjett

Skaff deg oversikt over inntekter og utgifter Det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over inntekter og utgifter. Slik vil du se om du har rom for å bruke mer penger eller om du må stramme inn på forbruket. Du bør sette opp en enkel oversikt over de viktigste inntektene og utgiftene du har hver måned. Disse summene vil danne grunnlag for et enkelt budsjett du kan forholde deg til. Under ser du en oversikt over de vanligste postene:  Faste inntekter Det enkleste er å begynne med å se over kontoutskriften din for de siste månedene. Summer og noter ned dine faste inntekter. Eksempler på faste inntekter er: LønnNæringsinntektPensjonStønader som barnetrygd, arbeidsavklaringspenger etcLeieinntekter Utgifter Deretter bør du se på dine største faste utgifter og andre store utgiftsposter som løper hver måned. De vanligste faste utgiftene er: HusleieForsikring (noen betaler også årlig eller kvartalsvis)StrømStudielånHuslånBillånAndre typer lånTelefon BarnehageMånedskortBensin MatAndre faste abonnementer som for eksempel strømmetjenester (Netflix, HBO, Altibox osv), treningsabonnement, aviser, andre abonnementer osv Prøv også å estimere hvor mye du bruker på andre utgiftsposter, som for eksempel klær, reising, restaurantbesøk og andre ting hver måned. Dersom du har penger til overs, legg deg opp en buffer Dersom dine inntekter er større enn dine utgifter bør du legge deg opp en buffer, slik at du ikke kommer i økonomisk knipe dersom noe uforutsett skulle inntreffe. Dersom for eksempel vaskemaskinen skulle ryke eller du må betale en ekstra stor regning vil du med en buffer klare dette helt fint uten å ta opp lån eller stramme inn på andre utgifter. Dersom du bruker med enn du tjener, se på hvilke utgifter som kan reduseres Dersom du bruker mer enn du tjener, bør du enten øke dine inntekter eller redusere dine utgifter. Hvis ikke vil du etter hvert få økonomiske problemer. Det enkleste er ofte å redusere utgiftene. Tenk på hvilke utgifter som løper fast hver måned og som er helt nødvendige (bolig, mat, strøm, telefon) og hvilke utgifter du har som kan kuttes ned på (restaurantbesøk, reising, klær, matutgifter og annet forbruk). Både faste helt nødvendige utgifter og andre utgifter kan reduseres. Her har vi laget en oversikt over hvordan du kan redusere din utgifter (link).

Hva er gjeldsordning?

En gjeldsordning innebærer at man over en periode, normalt på 5 år, må leve på et økonomisk minimum etter norsk standard. Samtidig vil man beholde den delen av inntekten som er nødvendig til nødvendige bokostnader og livsopphold. Resten av inntekten må brukes til å tilbakebetale gjeld. Den gjelden som ikke er innfridd når gjeldsordningsperioden er over skal slettes under forutsetning av at skyldner har opprettholdt sin del av gjeldsordningen. Det må oppfylles noen vilkår for å få gjeldsordning. Du må være «varig ute av stand» til å betjene gjelden din. Det holder ikke at du ikke klarer gjelden din en måned eller to. Det må være i uoverskuelig fremtid. Du vil normalt kun få gjeldsordning kun en gang i livet. Når det skal gjøres en vurdering i forhold til om man er varig ute av stand til å betjene gjelden så skal dette vurderes i lys av alder, utdannelse/ arbeidserfaring/ fremtidige inntektsmuligheter, gjeldens størrelse, familiesituasjon, årsak til gjeldsproblemer m.m. Før du kan søke om gjeldsordning må du ha forsøkt å ha ordnet gjelden selv først. Ta kontakt med kreditorer og forhandle med dem. Å forhandle med flere kreditorer kan imidlertidig være tidkrevende og vanskelig. Ønsker du hjelp med denne prosessen, kan du kontakte oss i Finanstipset. Vi har lang erfaring med å forhandle med kreditorer for å få bedre betingelser på gjelden slik at du unngår inkassosaker, betalingsanmerkninger og gjeldsordning. Om gjeldsordning likevel er eneste utvei, fungerer det slik: Du må søke om gjeldsordning via namsmannen i din kommune. Du vil normalt bli bedt om å stille i et møte hvor dine muligheter gjennomgåes. Dersom problemet kan løses ved å selge formuesgoder som bolig, bil eller båt så oppfyller man ikke kravene til gjeldsordning.Det er viktig at du gir namsmannen riktige og fullstendige opplysninger. Hvis ikke, kan du senere miste gjeldsordningen.Forbered deg på en enkel levestandard i flere år fremover. Regn med at du må gi avkall på aktiviteter som før var en selvfølgeFår du avslag på søknaden din, kan du klage til tingretten eller søke på nytt igjen senere Du kan søke om gjeldsordning her

Bør du binde renta?

Selv om renta har vært rekordlav, er det mange som vil slite om renta øker ytterligere utover høsten og vinteren. Nordmenns gjeld har økt kraftig de siste årene, og derfor er det mange som vil havne i trøbbel bare boliglånsrenta stiger med et par prosent. Om du bør binde renta eller ikke vil i stor grad avhenge av din økonomiske situasjon. Om du er blant de som definitivt ikke tåler renteoppgang, bør du binde renta på hele eller deler av lånet ditt. Dette vil gi deg trygghet og forutsigbarhet, du vet hvor mye du skal betale i renter og avdrag hver måned uansett hva renten blir. På den annen side kan du risikere å tape penger på å binde renta. Historikk viser nemlig at det lønner seg over tid med flytende rente på lånet. En bunden rente er som regel en del høyere enn den flytende markedsrenten. Du risikerer derfor å binde renta på et for høyt nivå og vil måtte betale mer enn du må. Selv om prognosene viser at rente skal stige framover, er det ikke sikkert at dette slår til. Om det skjer plutselige endringer i verdensøkonomien, kan rente forbli lav i mange år framover. Dessuten kan du ikke bryte fastrenteavtalen. Da vil du måtte betale mellomlegget til banken, og det kan bli ganske dyrt. Du kan heller ikke gjøre større endringer på lånet i fastrenteperioden og mister dermed muligheten til for eksempel å betale raskere ned på lånet eller bytte bank. Noen velger å binde renta på deler av lånet, mens den andre delen har flytende rente. Særlig gjelder dette unge med høye lån. Det finnes ikke noe fasitsvar på om du bør binde renta eller ikke. Du må ta en helhetsvurdering ut fra din økonomiske situasjon. Sjekk hvor mye renteoppgang du tåler, og tenk over hvilken risiko du ønsker å ta i forhold til stigende renter og hvilken fleksibilitet du ønsker.